Berberteppe: ekte håndknyttede tepper fra Marokko

Det mest kjente er Beni Ourain: kremhvitt, med mørke ruter og høy luv. Beni Mrirt er tettere og tyngre, ofte nesten ensfarget eller med mønster i relieff. Azilal er det fargerike teppet fra Høy-Atlas, med frie motiver på lys bunn.

Beni Mguild kjennes igjen på dype røde og lilla toner, Boujaad på varm rosa og oransje. Boucherouite knyttes av stoffstrimler, på samme måte som en fillerye lages av gamle klær, og kelimen er flatvevd, uten luv. Alle regnes som berbertepper, men de ser helt forskjellige ut.

Den som ser et håndknyttet berberteppe for første gang, legger merke til at linjene ikke er snorrette, og at den ene siden av og til er et par centimeter bredere enn den andre. Det er ingen feil. Veversken spenner opp renningen på øyemål, arbeider i ukevis med det samme teppet og tegner motivene etter hukommelsen. De små avvikene er nettopp det en maskin ikke kan etterligne, og de er grunnen til at ingen tepper er like.

Saueull fjærer tilbake, holder på varmen og avviser smuss en kort stund takket være ullfettet, lanolin. En høy luv på to til fire centimeter er mykest og hører hjemme i stua og på soverommet. En lavere luv er lettere å holde ren og passer bedre i gangen, spisestua og der det gås mye. Ull demper dessuten lyd, noe man merker med en gang i et rom med hardt gulv.

Den vanligste størrelsen ligger rundt 200 × 300 cm og passer til en treseter. Til en stor stue eller en hjørnesofa velger man 250 × 350 cm, til en åpen stue- og kjøkkenløsning 300 × 400 cm. Merk opp målet med malertape på gulvet før du bestemmer deg: da ser du med en gang om forbeina på møblene havner på teppet, og om det blir 20 til 40 cm synlig gulv rundt.

Støvsug hver uke uten roterende børste. Dupp søl med en gang med en hvit klut og kaldt vann; gnir du, presser du flekken ned i ulla. Legg et sklisikkert underlag under teppet, særlig på et glatt gulv. Snu teppet to ganger i året, slik at sol og gangsoner sliter jevnt, og få det vasket profesjonelt med noen års mellomrom.